Yogaens historiske opprinnelse og dens transformasjon gjennom tid

Bildekilde: unsplash

Yoga, en eldgammel praksis, har overskredet grenser og kulturer og blitt et viktig verktøy for fysisk, mental og åndelig velvære. For tiden praktiserer mer enn 5,6 millioner mennesker i Spania det ukentlig, noe som representerer 12 % av befolkningen. Dette globale fenomenet inviterer oss til å reflektere over yogaens opprinnelse og hvordan dens historiske røtter har formet dens essens. Fra sin opprinnelse i det gamle India har yoga søkt foreningen av kropp, sinn og ånd, og fremmet et balansert og meningsfullt liv.

Viktige punkter

• Yoga har dype røtter i det gamle India, hvor forbindelsen mellom kropp, sinn og ånd ble søkt.

• Vedaene og Upanishadene er grunnleggende tekster som etablerte de filosofiske og praktiske grunnlagene for yoga, og fremmer introspeksjon og meditasjon.

• Bhagavad Gita introduserer tre yogaveier: Karma (handling), Bhakti (hengivenhet) og Jnana (kunnskap), og tilpasser seg ulike personligheter og behov.

• Patanjali systematiserte yoga i Yoga Sutraene, og presenterer en strukturert tilnærming gjennom de åtte grenene av Ashtanga Yoga, som veileder en mot selvrealisering.

• • Yoga utviklet seg i den postklassiske perioden, og integrerte fysiske og energiske praksiser, noe som førte til fremveksten av Hatha Yoga som en tilgjengelig og dynamisk form.

• I dag har yoga diversifisert seg i stiler som spenner fra tradisjonell til fitnessyoga, og tilpasser seg moderne behov og fremmer helhetlig velvære.

• Regelmessig yogapraksis forbedrer ikke bare fysisk helse, men reduserer også stress og fremmer en tilstand av ro og emosjonell balanse.

• Hvor yoga kommer fra: Dens opprinnelse i den førvediske og vediske perioden

Bildekilde: pexels

Den kulturelle og åndelige konteksten i det gamle India

Yoga har sine røtter i det gamle India, et sted hvor spiritualitet og filosofi var en integrert del av dagliglivet. I den førvediske og vediske perioden forsøkte åndelig praksis å forbinde mennesker med det guddommelige og forstå hensikten med eksistensen. Vedaene, som regnes som de eldste tekstene i indisk litteratur, inneholder de tidligste referansene til yoga. Disse tekstene, skrevet for mer enn 3000 år siden, samler hymner og ritualer som reflekterer en dyp forbindelse mellom menneskeheten og universet.

De første referansene til yoga i Vedaene

Vedaene beskriver yoga som en form for enhet, et konsept som overskrider det fysiske for å omfatte det åndelige. I disse tekstene ser det ut til at yoga er knyttet til rituelle praksiser som forsøkte å harmonisere kropp og sinn med kosmiske krefter. For eksempel nevner vediske hymner teknikker for meditasjon og pustekontroll, elementer som senere skulle bli grunnleggende pilarer i yoga. Disse praksisene hadde ikke bare et åndelig formål, men hjalp også individer med å oppnå en tilstand av indre balanse.

Forbindelsen mellom yoga og vediske åndelige ritualer

Vediske ritualer, kjent som yajnas, inkluderte sanger og seremonier som krevde konsentrasjon og disiplin. Disse seremoniene hedret ikke bare guddommene, men fremmet også introspeksjon og forbindelse med universet. Yoga ble i denne sammenhengen forstått som et verktøy for å oppnå denne forbindelsen. Vedaene etablerte det teoretiske grunnlaget for yoga, og definerte det som et middel til å forene det individuelle selvet med den ultimate virkeligheten.

Yoga i Upanishadene

Over tid utviklet yoga seg til en mer introspektiv og filosofisk praksis, slik det gjenspeiles i Upanishadene. Disse tekstene, som er en del av Vedaene, fordyper seg i værens natur og forholdet mellom individet og universet. Upanishadene introduserte nøkkelkonsepter som forvandlet yoga til en mer strukturert og reflekterende disiplin.

Overgangen til en mer introspektiv og filosofisk praksis

Upanishadene markerte et betydelig skifte i yogapraksisen. Mens Vedaene fokuserte på ytre ritualer, fremmet Upanishadene introspeksjon som en vei til den ultimate sannheten. I stedet for å stole på seremonier, begynte utøvere å fokusere på meditasjon og selvinnsikt. Denne introspektive tilnærmingen tillot yoga å bli et verktøy for å utforske værens natur og oppnå åndelig opplysning.

Nøkkelbegreper som «Atman» og «Brahman»

Upanishadene introduserte grunnleggende begreper som Atman og Brahman, som representerer henholdsvis det transcendente selvet og den ultimate virkeligheten. I følge disse tekstene er yoga middelet til å forene Atman med Brahman, og dermed oppnå åndelig frigjøring. Denne filosofiske tilnærmingen ga yoga et solid fundament og en definert form, og etablerte dens formål som en praksis som overskrider det fysiske for å nå det åndelige.

«Selvet kan bare kjennes gjennom forening (Yoga),» bekrefter Upanishadene, og fremhever viktigheten av yoga som en vei til selvrealisering.

Upanishadene beriket ikke bare forståelsen av yoga, men forvandlet den også til en disiplin som kombinerer teori og praksis. Denne arven fortsetter å være en essensiell del av yogafilosofien i dag.

Utviklingen av yoga i den førklassiske perioden

Den førklassiske perioden markerte et avgjørende øyeblikk i utviklingen av yoga, hvor filosofiske læresetninger og praksiser ble konsolidert, og la grunnlaget for dens senere utvikling. I løpet av denne fasen spilte episke tekster som Mahabharata og Bhagavad Gita en grunnleggende rolle i å integrere åndelige og etiske konsepter i yogapraksis. Videre dukket de første skolene opp, som diversifiserte læren og metodene og utvidet omfanget og dybden deres.

Innflytelsen fra episke tekster som Mahabharata og Bhagavad Gita

De episke tekstene fra det gamle India forteller ikke bare heroiske historier, men inneholder også dype filosofiske refleksjoner. Mahabharata, et av verdens lengste litterære verk, inkluderer Bhagavad Gita, en dialog mellom prins Arjuna og guden Krishna. Denne teksten regnes som en viktig guide for å forstå formålet med yoga og dens anvendelse i dagliglivet.

Bhagavad Gita som en praktisk og filosofisk guide til yoga

Bhagavad Gita presenterer yoga som en vei til selvrealisering og indre harmoni. Krishna forklarer i sin dialog med Arjuna hvordan yoga kan bidra til å overvinne tvil og indre konflikter. Denne teksten tar ikke bare for seg fysisk praksis, men fordyper seg også i filosofiske og åndelige aspekter.

«Yoga er ferdighet i handling», sier Bhagavad Gita, og understreker viktigheten av å handle bevisst og uten å være involvert.

Bhagavad Gita tilbyr praktiske læresetninger som veileder individer mot et balansert liv. Leksjonene spenner fra meditasjon til etikk, og gir et omfattende syn på yoga som et verktøy for å møte livets utfordringer.

Yogaens tre veier: Karma, Bhakti og Jnana

Bhagavad Gita introduserer tre hovedveier innen yoga, hver tilpasset ulike temperamenter og behov:

1. Karma Yoga: Yogaen om uselvisk handling. Den lærer hvordan man utfører oppgaver uten å være knyttet til resultatene, og fremmer disiplin og tjeneste.

2. Bhakti Yoga: Hengivenhetens yoga. Den fremmer en emosjonell og åndelig forbindelse med det guddommelige gjennom kjærlighet og overgivelse.

3. Jnana Yoga: Kunnskapens yoga. Den fokuserer på søken etter sannhet og visdom gjennom studier og introspeksjon.

Disse tre veiene gjenspeiler mangfoldet i yoga og dens evne til å tilpasse seg ulike kontekster og personligheter. Sammen tilbyr de en helhetlig tilnærming som kombinerer handling, hengivenhet og kunnskap.

Fremveksten av de første yogaskolene

I løpet av den førklassiske perioden begynte yoga å bli institusjonalisert gjennom opprettelsen av skoler som systematiserte læren. Disse institusjonene spilte en nøkkelrolle i overføring av kunnskap og diversifisering av praksis.

Diversifisering av praksis og lære

De første yogaskolene utviklet spesifikke metoder for å oppnå forening mellom kropp, sinn og ånd. Denne læren ble gitt videre fra lærer til elev, noe som sikret bevaring av tradisjoner. Hver skole bidro med sin unike tilnærming og beriket yogapraksisen med nye teknikker og perspektiver.

Diversifisering tillot yoga å tilpasse seg ulike behov og mål. Noen skoler la vekt på meditasjon og mental kontroll, mens andre fokuserte på fysisk og pustepraksis. Denne spesialiseringen bidro til utvidelsen av yoga og dens utvikling som en helhetlig disiplin.

Klassisk yoga og yoga-sutraene til Patanjali

Patanjalis systematisering av yoga

I yogaens historie inntar Patanjali en sentral plass som forfatter av yoga-sutraene, en tekst som markerte et vendepunkt i yogapraksis og -filosofi. Dette dokumentet, skrevet rundt det 3. århundre f.Kr., samlet og organiserte eksisterende kunnskap om yoga og transformerte den til et strukturert og tilgjengelig system. Yoga-sutraene definerte ikke bare yoga som en filosofisk læresetning, men etablerte også en klar vei til selvrealisering.

Yogaens åtte trinn (Ashtanga Yoga)

Patanjali introduserte konseptet Ashtanga Yoga, kjent som "åttetrinnsyoga". Dette systemet tilbyr en praktisk veiledning for å oppnå åndelig opplysning (samadhi). De åtte trinnene inkluderer:

1. Yama: Etiske prinsipper som ikke-vold og sannferdighet.

2. Niyama: Personlig disiplin, inkludert renhet og selviakttagelse.

3. Asana: Fysiske stillinger som forbereder kroppen på meditasjon.

4. Pranayama: Pustekontroll for å balansere vital energi.

5. Pratyahara: Tilbaketrekking av sansene for å fokusere sinnet innover.

6. Dharana: Konsentrasjon om et enkelt punkt eller en tanke.

7. Dhyana: Dyp og kontinuerlig meditasjon.

8. Samadhi: En tilstand av forening med den ultimate virkeligheten.

Denne helhetlige tilnærmingen kombinerer fysiske, mentale og åndelige aspekter, og tilbyr en komplett vei for de som søker å forstå yogaens opprinnelse og hvordan den kan forvandle livet.

Yoga-sutraenes betydning som en grunnleggende tekst

Yoga-sutraene er delt inn i fire kapitler, som hver er dedikert til et spesifikt aspekt ved yoga: praksis, disiplin, åndelige krefter og frigjøring. Denne teksten ble en universell referanse for alle yogaskoler, og befestet dens relevans gjennom århundrene.

"Yoga er opphør av sinnets svingninger," sier Patanjali i Yoga-sutraene, og fremhever viktigheten av mental kontroll som grunnlaget for praksisen.

Klarheten og dybden i denne teksten har holdt den relevant, og fungerer som en veiledning for både nybegynnere og avanserte utøvere.

Fokus på meditasjon og mental kontroll

Patanjali la vekt på meditasjon og mental kontroll som grunnleggende pilarer i yoga. I følge Yoga-sutraene må sinnet disiplineres for å oppnå en tilstand av indre fred og åndelig forbindelse. Denne tilnærmingen gjenspeiler essensen av klassisk yoga, som prioriterer introspeksjon fremfor ytre praksiser.

Jakten på åndelig frigjøring (Moksha)

Det endelige målet med yoga, ifølge Patanjali, er åndelig frigjøring, eller moksha. Denne tilstanden oppnås når utøveren overskrider egoets begrensninger og opplever forening med universet. De åtte lemmene i Ashtanga Yoga veileder individet mot dette målet, og tilbyr praktiske verktøy for å overvinne mentale og emosjonelle hindringer.

Jakten på moksha representerer ikke bare et åndelig ideal, men også en vei til helhetlig velvære. Ved å integrere meditasjon og tankekontroll gir klassisk yoga en effektiv metode for å oppnå indre harmoni og personlig oppfyllelse.

Den postklassiske perioden og diversifiseringen av yoga

Den postklassiske perioden markerte en fase med betydelig transformasjon i yogaens historie. I løpet av denne perioden diversifiserte og utviklet tradisjonelle praksiser seg, og integrerte nye filosofiske og fysiske påvirkninger. Denne prosessen førte til mer tilgjengelige og praktiske former for yoga, og la grunnlaget for dens globale ekspansjon.

Tantras innflytelse på yoga

Tantra spilte en avgjørende rolle i utviklingen av postklassisk yoga. Denne filosofiske og spirituelle bevegelsen, som oppsto i middelalderens India, introduserte et mer inkluderende og erfaringsbasert syn på spiritualitet. I motsetning til tidligere tradisjoner, la Tantra vekt på kroppens betydning som et redskap for å oppnå opplysning.

Integreringen av fysiske og energiske praksiser

Tantra fremmet integreringen av fysiske og energiske praksiser i yoga. Disse teknikkene forsøkte å vekke den latente energien kjent som Kundalini, symbolsk representert som en slange kveilet ved ryggraden. For å oppnå dette målet utviklet utøvere spesifikke metoder, som fysiske stillinger (asanas), pusteøvelser (pranayama) og visualiseringsteknikker.

Vekten på kropp og energi forvandlet yoga til en mer dynamisk og tilgjengelig disiplin. Disse innovasjonene påvirket direkte utviklingen av Hatha Yoga, en av de mest kjente og mest praktiserte formene i dag.

Fremveksten av Hatha Yoga

Hatha Yoga dukket opp som en gren av yoga dypt påvirket av Tantra. Tekster som Hatha Yoga Pradipika, skrevet på 1400-tallet, systematiserte disse praksisene og presenterte dem som en vei til selvrealisering. Denne sanskritmanualen ble en grunnleggende referanse, som beskrev fysiske stillinger, pusteteknikker og renselsesmetoder.

Nath, et middelaldersamfunn av yogier, spilte en nøkkelrolle i spredningen av Hatha Yoga. De utviklet praksiser som prioriterte fysiske stillinger og kontroll av vitalenergi (prana). Disse innovasjonene gjorde yoga mer tilgjengelig for et bredere publikum, og markerte et vendepunkt i dens historie.

"Hatha Yoga er ikke bare en fysisk praksis, men en vei til harmoni mellom kropp og sinn," ifølge Hatha Yoga Pradipika.

Utvidelsen av skoler og tradisjoner

Den postklassiske perioden var også vitne til utvidelsen av yogaskoler og -tradisjoner. Denne prosessen tillot læren å tilpasse seg ulike kulturelle kontekster og individuelle behov, noe som fremmet større mangfold i praksis.

Utviklingen mot mer tilgjengelige og praktiske praksiser

Postklassiske yogaskoler begynte å utvikle mer praktiske og tilgjengelige tilnærminger. Disse institusjonene fokuserte på å tilpasse tradisjonell lære til utøvernes behov, og innlemme fysiske, mentale og åndelige elementer. Denne inkluderende tilnærmingen tillot yoga å ekspandere utover religiøse og filosofiske kretser, og nå et bredere publikum.

Mangfoldet av tradisjoner fremmet også etableringen av unike stiler, hver med sin egen vektlegging og metodikk. Noen skoler prioriterte meditasjon og mental kontroll, mens andre fokuserte på fysiske stillinger og pusteøvelser. Denne variasjonen beriket yogapraksisen og tilbød flere veier til velvære og selvrealisering.

Den postklassiske perioden befestet yoga som en helhetlig og allsidig disiplin. Tantras innflytelse og fremveksten av Hatha Yoga markerte et betydelig skifte, og transformerte yoga til en praksis som kombinerer det fysiske, energiske og åndelige. Denne arven fortsetter å være en viktig del av moderne praksis, og gjenspeiler rikdommen og mangfoldet i dens historie.

Overgangen til moderne yoga

Bildekilde: pexels

Yogaens ankomst til Vesten

Innflytelsen fra nøkkelpersoner som Swami Vivekananda

Yoga begynte å spre seg til Vesten på slutten av 1800-tallet, takket være visjonære skikkelser som Swami Vivekananda. Denne hinduistiske munken spilte en avgjørende rolle i å introdusere yoga for et vestlig publikum. Under parlamentet for verdens religioner i Chicago i 1893 presenterte Vivekananda yoga som en universell filosofi som overskrider kulturelle og religiøse barrierer. Hans karisma og klarhet i å forklare komplekse konsepter fanget oppmerksomheten til intellektuelle og spirituelle søkere.

«Yoga er ikke bare en praksis, men en livsstil som forener individet med universet», uttalte Vivekananda i forelesningene sine.

Gjennom forelesningene og bøkene sine understreket Vivekananda viktigheten av Raja Yoga, som fokuserer på meditasjon og tankekontroll. Hans filosofiske og spirituelle tilnærming resonnerte dypt i Vesten og la grunnlaget for aksept av yoga som en helhetlig disiplin.

Populariseringen av yoga i det 20. århundre

Det 20. århundre markerte en økning i populariteten til yoga i Vesten. Personligheter som Indra Devi, kjent som «Yogaens førstedame», brakte yoga til et bredere publikum. Indra Devi åpnet studioer i land som USA og Mexico, hvor hun underviste i fysiske stillinger (asanas) og pusteteknikker (pranayama). Hennes praktiske og tilgjengelige tilnærming appellerte til mennesker i alle aldre og samfunnslag.

Videre introduserte lærere som B.K.S. Iyengar og Pattabhi Jois spesifikke stiler som Iyengar Yoga og Ashtanga Yoga. Disse metodene la vekt på presisjon i stillinger og forbindelsen mellom bevegelse og pust. Ankomsten av disse lærerne i Vesten befestet yoga som en fysisk og åndelig praksis, tilpasset moderne behov.

Transformasjonen av yoga til en global disiplin

Integreringen av fysiske, mentale og åndelige elementer

Moderne yoga er preget av sin helhetlige tilnærming, som kombinerer fysiske, mentale og åndelige aspekter. Fysiske stillinger, som var sekundære i sin opprinnelse, ble en sentral del av praksisen. Dette skyldes delvis innflytelsen fra tekster som Hatha Yoga Pradipika og tilpasningen av tradisjonelle læresetninger for et vestlig publikum.

Boken The Body of Yoga (https://yoganidra.com.mx/2020/08/12/la-evolucion-del-yoga-de-la-filosofia-y-la-practica-de-asanas/): The Origins of Modern Postural Practice, skrevet av Mark Singleton, analyserer hvordan moderne postural yoga utviklet seg for å møte kravene til et samfunn som søker fysisk og mental velvære. Ifølge Singleton tillot denne transformasjonen yoga å bli et globalt fenomen, tilgjengelig for mennesker fra forskjellige kulturer og bakgrunner.

«Moderne yoga søker ikke bare kroppens fleksibilitet, men også klarhet i sinnet og forbindelse med ånden», bemerker Singleton i sitt arbeid.

Vestlig kulturs innflytelse på dens praksis

Vestlig kultur spilte en betydelig rolle i transformasjonen av yoga. Integreringen av elementer som musikk, markedsføring og gruppetimer gjorde yoga mer attraktivt for et mangfoldig publikum. Videre begynte moderne vitenskap å støtte fordelene med yoga, noe som økte dens troverdighet og aksept.

Vitenskapelige studier har vist at yoga forbedrer fysisk helse, reduserer stress og fremmer emosjonelt velvære. Dette førte til at sykehus, bedrifter og skoler tok i bruk yoga som en del av sine helse- og personlige utviklingsprogrammer. Innflytelsen fra vestlig kultur fremmet også etableringen av innovative stiler, som Power Yoga og Yoga Fitness, som fokuserer på fysisk kondisjonering.

Moderne yoga, selv om den er forvandlet, beholder sin åndelige essens. Dens evne til å tilpasse seg ulike kulturelle kontekster og individuelle behov har gjort den til en virkelig global disiplin, en som fortsetter å utvikle seg samtidig som den hedrer sine historiske røtter.

Yoga i dag

Mangfoldet av stiler og tilnærminger

Fra tradisjonell yoga til Yoga Fitness

Yoga i dag omfatter et bredt utvalg av stiler og tilnærminger, tilpasset utøvernes behov og preferanser. Fra tradisjonelle former som Hatha Yoga og Raja Yoga, som prioriterer meditasjon og åndelig forbindelse, til moderne modaliteter som Yoga Fitness, som fokuserer på fysisk kondisjonering, har praksisen utviklet seg for å møte ulike mål.

Yoga Fitness, for eksempel, kombinerer dynamiske stillinger med kardiovaskulære øvelser, noe som appellerer til de som ønsker å forbedre sin styrke og fleksibilitet. På den annen side tilbyr stiler som Yin Yoga en mer rolig opplevelse, ideelt for de som ønsker å slappe av og redusere stress. Dette mangfoldet har gjort yoga til en tilgjengelig praksis for folk i alle aldre og erfaringsnivåer.

Ifølge en fersk markedsanalyse har fremveksten av nettbaserte yogakurs bidratt betydelig til den globale ekspansjonen av yoga. Dette gjenspeiler folks tilbøyelighet til praksiser som fremmer både fysisk og åndelig helse.

Yogas tilpasning til moderne behov

Yoga har vist en bemerkelsesverdig evne til å tilpasse seg kravene i det moderne liv. I en verden preget av stress og travle timeplaner har yoga blitt et praktisk verktøy for å finne balanse. Mange tyr til korte yogaøkter hjemme eller på jobb, og drar nytte av digitale plattformer som tilbyr personlige timer.

Videre har yoga blitt integrert i bedriftsvelværeprogrammer og helsesentre, hvor det brukes til å forbedre livskvaliteten til ansatte og pasienter. Denne fleksibiliteten har gjort det mulig for yoga å opprettholde sin relevans, selv i en moderne kontekst der tid er en begrenset ressurs.

Yogaens relevans som et velværeverktøy

Fysiske, mentale og emosjonelle fordeler

Yoga forbedrer ikke bare den fysiske formen, men har også en betydelig innvirkning på mental og emosjonell helse. Nyere studier har vist at yoga kan redusere stressnivået betydelig, forbedre søvnkvaliteten og øke konsentrasjonen. En studie publisert i Frontiers in Psychology viste at 70 % av deltakerne opplevde betydelige forbedringer i livskvaliteten etter å ha praktisert yoga i seks måneder.

De fysiske fordelene inkluderer økt fleksibilitet, muskelstyrke og balanse. For eldre voksne har yoga vist seg å være spesielt nyttig for å opprettholde mobilitet og forhindre fall. Videre bidrar puste- og meditasjonsteknikker til å regulere følelser, og fremmer en tilstand av ro og generell velvære.

"Yoga styrker ikke bare kroppen, men beroliger også sinnet og løfter ånden," sier en rekke utøvere som har integrert denne disiplinen i hverdagen.

Dens rolle i å finne balanse i det moderne liv

I en fartsfylt verden har yoga blitt et tilfluktssted for de som søker balanse og mening. Regelmessig praksis lar folk koble seg fra ytre distraksjoner og gjenopprette kontakten med sitt indre jeg. Dette er spesielt verdifullt i det moderne liv, hvor stress og angst er vanlige problemer.

I Spania praktiserer mer enn 5,6 millioner mennesker yoga ukentlig, noe som representerer 12 % av befolkningen. Dette tallet gjenspeiler hvordan yoga har blitt populært som et verktøy for å håndtere kravene i det moderne livet. Enten det er gjennom en gruppetime i et studio eller en individuell økt hjemme, tilbyr yoga et rom for introspeksjon og egenomsorg.

Yoga i dag er ikke bare en fysisk praksis, men også en livsfilosofi som hjelper folk å finne harmoni midt i kaos. Dens evne til å tilpasse seg og utvikle seg sikrer at den vil fortsette å være et viktig verktøy for velvære i årene som kommer.

Yoga har reist en fascinerende vei fra sine åndelige røtter i det gamle India til å bli en global praksis. Gjennom århundrene har den beholdt sin essens samtidig som den har tilpasset seg de skiftende behovene i hver tidsalder. Denne balansen mellom tradisjon og modernitet gjør den til en tidløs og stadig utviklende disiplin.

Å sette pris på dens historie lar oss praktisere den med større bevissthet og respekt. Å forstå dens transformasjon hjelper oss å sette pris på dens dybde. Yoga er ikke bare et verktøy for personlig velvære, men også en bro til kollektiv balanse. Å utforske denne praksisen inviterer oss til å oppdage en vei til selvrealisering og harmoni.

Se også

Yogaens historie og utvikling gjennom tidene

Utforsk yogaens historie og eldgamle opprinnelse

Avslør yogaens mystiske opprinnelse og dens betydning

Den eldgamle historien bak den internasjonale yogadagen

Utforsk den historiske rikdommen til Siddha Yoga Dham i Mexico